Tilpasning til høyden

Hundens tilpasning til høyden er avhengig av en rekke faktorer, blant annet kroppens respons på oksygennivået i omgivelsene. Denne responsen på oksygennivået kan påvirkes av den genetiske profilen.

Definisjon

Tilpasningen til høyden avhenger av ulike faktorer som har blitt grundig studert. Blant de involverte faktorene har økt oksygenopptak og -tilførsel blitt identifisert som viktige. Det er påvist en signifikant sammenheng mellom tilpasning til høyden og en genetisk variant i EPAS1-genet, som er relatert til hypoksi (redusert oksygentilførsel til et vev). Denne varianten, som er identifisert hos hunder som er tilpasset stor høyde, fremmer tilpasningen til hypoksi gjennom en fysiologisk reduksjon i oksygenbehovet. Denne tilpasningen oppnås vanligvis ved å øke aktiviteten i ATP-produserende veier og redusere aktiviteten i ATP-krevende veier.

Genetisk grunnlag

Tilstedeværelsen av én eller to kopier av varianten har blitt knyttet til økt sannsynlighet for tilpasning til store høyder. Dessuten har bærere av en enkelt kopi av varianten 50 % sjanse for å videreføre den til avkommet sitt.

Annen relevant informasjon

I likhet med hos hunder er det også hos mennesker påvist ulike genetiske varianter i EPAS1-genet. For eksempel er det observert genetiske forskjeller mellom den generelle befolkningen og tibetanske fjellklatrere. Dette funnet tyder på at det kan være en parallell evolusjon hos mennesker og hunder når det gjelder tilpasning til hypoksi i store høyder, som en del av en tilpasningsprosess.

Bibliografi

Gou X, Wang Z, Li N, et al. Whole-genome sequencing of six dog breeds from continuous altitudes reveals adaptation to high-altitude hypoxia. Genome Res. 2014 Aug;24(8):1308-15.

vonHoldt B, Fan Z, Ortega-Del Vecchyo D, et al. EPAS1 variants in high altitude Tibetan wolves were selectively introgressed into highland dogs. PeerJ. 2017 Jul 12;5:e3522.