Medfødt erytropoietisk porfyri

Medfødt erytropoietisk porfyri (CEP) er en arvelig forstyrrelse i biosyntesen av hemgrupper som skyldes mangel på enzymet uroporfyrinogen III-kosyntetase (UROS). Denne autosomalt recessivt nedarvede mangelen fører til opphopning av porfyriner i vev og kroppsvæsker, noe som viser seg klinisk med symptomer som fluorescerende brune tenner under UV-lys og rødbrun urin.

Symptomer

Sykdommen kjennetegnes hovedsakelig av erytrodonti (misfargede, brune tenner) og mørk rødbrun urin. Under ultrafiolett lys fluorescerer de berørte tennene rosa. Mørkerød pigmentert urin skyldes ikke hematuri eller hemoglobinuri. I motsetning til akutt intermitterende porfyri har CEP normale blodverdier, og nivåene av aminolevulinsyre (ALA) og porfobilinogen (PBG) i urinen er normale, mens nivåene av uroporfyrinogen I i urin og plasma er markert forhøyede.

Håndtering av sykdommer

Behandlingen av sykdommen fokuserer på støttende behandling for å kontrollere kliniske tegn. Som et forebyggende tiltak anbefales det å unngå eksponering for sollys og andre ultrafiolette lyskilder, selv om lysfølsomheten hos affiserte katter er tvilsom.

Genetisk grunnlag

Denne sykdommen følger en autosomal recessiv arvegang. Autosomal recessiv arvegang betyr at katten, uavhengig av kjønn, må ha to kopier av mutasjonen eller den patogene varianten for å ha risiko for å utvikle sykdommen. Begge foreldrene til en affisert katt må bære minst én kopi av mutasjonen. Dyr med bare én kopi av mutasjonen har ikke økt risiko for å utvikle sykdommen, men kan føre mutasjonen videre til kommende generasjoner. Det anbefales ikke å avle på katter som bærer genetiske varianter som kan forårsake sykdom, selv om de ikke viser symptomer.

Teknisk rapport

Medfødt erytropoietisk porfyri (CEP) er en arvelig forstyrrelse i hembiosyntesen som rammer både mennesker og dyr, inkludert katter. Ved denne sykdommen fører mangel på enzymet uroporfyrinogen III-kosyntetase (UROS) til en opphopning av porfyriner i vev og kroppsvæsker. Porfyriner er organiske forbindelser som, når de kombineres med jern, danner heme-gruppen, en essensiell komponent i hemoglobin, cytokromer, katalaser og peroksidaser. De genetiske mutasjonene c.140C>T (p.S47F) og c.331G>A (p.G111S) i UROS-genet, som forekommer homozygot, resulterer i et betydelig mindre aktivt og stabilt enzym. Substitusjonen c.140C>T har ingen signifikant effekt på aktiviteten til det muterte enzymet, men reduserer den termiske stabiliteten med omtrent 50 %. På den annen side har c.331G>A-varianten stor innvirkning på enzymets aktivitet og termiske stabilitet. Kombinasjonen av de to mutasjonene resulterer imidlertid i en unik struktur som reduserer enzymets aktivitet betydelig sammenlignet med begge enzymene med en enkelt mutasjon. De to substitusjonene i enzymet virker altså synergistisk for å inaktivere og destabilisere det dobbeltmutante monomere enzymet.

De mest berørte rasene

Tamme korthår

Bibliografi

Clavero S, Bishop DF, Giger U, et al. Feline congenital erythropoietic porphyria: two homozygous UROS missense mutations cause the enzyme deficiency and porphyrin accumulation. Mol Med. 2010 sep-okt;16(9-10):381-8.