Cystinuri type I-A (SLC3A1-genet)

Cystinuri er en lidelse som skyldes en defekt i reabsorpsjonen av visse aminosyrer i nefronets proksimale tubuli og i mage- og tarmepitelet. Som et resultat av opphopningen av disse aminosyrene kan det dannes krystaller og steiner i urinveiene.

Symptomer

Cystinuri manifesterer seg ved en rekke symptomer, som tilbakevendende cystitt, hematuri og stranguri. I tillegg kan denne arvelige sykdommen føre til dannelse av steiner eller krystaller i nyrene, urinblæren eller urinrøret, noe som kan resultere i delvis eller fullstendig urinveisobstruksjon. Hvis denne obstruksjonen ikke behandles effektivt, kan den føre til irreversible skader på nyrene og nyresvikt.

Håndtering av sykdommer

Det finnes ulike behandlingsalternativer for cystinuri, inkludert kirurgiske og ikke-kirurgiske inngrep. Hvis steinene er svært små, anbefales urohydropropulsjon, som innebærer at steinene skylles ut ved hjelp av et spesialisert kateter. Ultralydoppløsning kan også velges for å bryte opp steinene. Hvis steinene er store og ikke kan fjernes på noen annen måte, brukes kirurgisk ekstraksjon. For å forebygge tilbakefall av nyrestein anbefales dietter som fremmer produksjonen av basisk og mer fortynnet urin.

Genetisk grunnlag

Sykdommen nedarves autosomalt recessivt, noe som betyr at hunden, uavhengig av kjønn, må ha to kopier av mutasjonen eller den patogene varianten for å ha risiko for å utvikle sykdommen. Begge foreldrene til en affisert hund må være bærere av minst én kopi av mutasjonen. Dyr som bare bærer én kopi av mutasjonen, har ikke økt risiko for å utvikle sykdommen, men kan føre mutasjonen videre til kommende generasjoner. Det anbefales ikke å avle mellom hunder som bærer genetiske varianter som kan forårsake sykdom, selv om de ikke viser symptomer.

Teknisk rapport

Cystinuri skyldes en defekt i transporten av aminosyrer (cystin, ornitin, lysin og arginin) i nefronets proksimale tubuli og i mage- og tarmepitelet. Transporten av disse aminosyrene skjer via en heteromer transportør som kodes av genene SLC3A1 og SLC7A9. Enhver mutasjon i disse to genene som påvirker transportørens funksjonalitet, vil derfor føre til opphopning av aminosyrer i urinveiene. Henthorn og medarbeidere (2000) identifiserte en variant i SLC3A1-genet hos cystinuriske newfoundlandshunder. Mutasjonen består av en substitusjon av C for T i ekson 2 (c.586C>T), og denne endringen gir et stoppkodon som resulterer i et trunkert protein. I tillegg til den beskrevne varianten har andre studier rapportert om ulike årsaksmutasjoner i SLC3A1-genet hos engelsk bulldog (I192V og S698G) og labrador (c.350delG). Disse tre variantene dekkes foreløpig ikke av vår test.

De mest berørte rasene

Newfoundland

Bibliografi

Brons AK, Henthorn PS, Raj K,et al. SLC3A1 and SLC7A9 mutations in autosomal recessive or dominant canine cystinuria: a new classification system. J Vet Intern Med. 2013 Nov-Dec;27(6):1400-8.

Harnevik L, Hoppe A, Söderkvist P. SLC7A9 cDNA cloning and mutational analysis of SLC3A1 and SLC7A9 in canine cystinuria. Mamm Genome. 2006 Jul;17(7):769-76.

Henthorn PS, Liu J, Gidalevich T,et al. Canine cystinuria: polymorphism in the canine SLC3A1 gene and identification of a nonsense mutation in cystinuric Newfoundland dogs. Hum Genet. 2000 Oct;107(4):295-303.