Svensk grevling

Den svenske grevlinghunden er en hunderase som stammer fra Sverige, der den utmerket seg som hjortejeger. Hundene er kjent for sin langstrakte kropp og korte ben. I tillegg har de en skarp luktesans og en vennlig og lojal personlighet.

Generelle detaljer

Hunder av rasen har en mellomstor statur, med et robust og muskuløst utseende. Hannhunder er mellom 32 og 38 centimeter høye, mens tisper er mellom 30 og 36 centimeter, og veier mellom 16 og 18 kilo. Denne rasen er kjent for sin lange levetid, med en forventet levealder på opptil 15 år. De tilhører gruppe 6 i Fédération Cynologique Internationale (FCI), som inkluderer jakthunder, sporhunder og lignende raser.

Rasens korte historie

Den svenske grevlinghunden oppsto i Sverige på 1900-tallet, og de første hundene ble registrert i 1913, selv om det finnes lite informasjon om rasen før 1930. Den nedstammer fra westfalsk Dachsbracke, en tysk jakthund som ble importert til Sverige i 1910. Rasen ble anerkjent for sine evner som hjortesporhund, men den er også en effektiv hare- og revjeger. Rasen ble anerkjent av Svenska Kennelklubben i 1953. I dag er den mer brukt som jakthund enn som selskapshund.

Rasens egenskaper

Den svenske grevlinghunden har en robust kropp med velutviklede muskler. Hodet er langstrakt og smalner av mot nesen. Øynene er svært uttrykksfulle, mørkebrune, mens ørene er lavt ansatt, middels lange og henger tett inntil kinnene. Halen er tykk ved basis og lang, og kan bæres lavt eller lett løftet, men aldri over ryggen. Pelsen er hard og kompakt, og finnes i alle farger med hvite avtegninger. I henhold til den etablerte rasestandarden er det ikke akseptabelt med overveiende hvitt, lever eller blågrått. Hunden beskrives som en skarp og ivrig jeger, utstyrt med en god luktesans. Selv om de kan være sta, kan tidlig og riktig trening forhindre selvstendig atferd. De viser ingen aggresjon eller skyhet, og de knytter sterke bånd til eierne sine.

Vanlige sykdommer

Den svenske grevlinghunden regnes generelt som en sunn rase uten kjente rasespesifikke sykdommer. Som alle hunder kan den imidlertid være utsatt for enkelte helseproblemer som hofteleddsdysplasi, ørebetennelser og allergier. Regelmessige kontroller hos veterinæren, et sunt kosthold og regelmessig mosjon kan bidra til å forebygge eller behandle disse problemene.