Den bayerske fjellhunden ble utviklet på 1800-tallet for å spore og jakte på dyr. Denne hunden er kjent for sin utmerkede luktesans, sitt jevne temperament og sin hengivenhet til eierne. Pelsen er værbestandig, og den er derfor i stand til å arbeide under ulike værforhold.
Generelle detaljer
Hunder av rasen er av middels størrelse og lette i utseende. Vekten varierer mellom 20 og 30 kilo hos hannhunder, mens hos tisper er idealet mellom 17 og 25 kilo. Hanner har en høyde på 47-52 centimeter, mens tisper måler mellom 44 og 48 centimeter. Forventet levealder er lang og varierer mellom 12 og 15 år. Rasen tilhører gruppe 6 i Fédération Cynologique Internationale (FCI), som grupperer jakthunder, sporhunder og lignende raser.
Rasens korte historie
Den bayerske fjellsporhunden ble utviklet på 1800-tallet i Tyskland. Bayerske jegere var på jakt etter en hund som kunne spore opp dyr i det fjellrike terrenget i de bayerske Alpene. Derfor bestemte de seg for å krysse hannoveranske sporhunder med røde fjellhunder, med det formål å få frem en hund som både var dyktig til å spore og jakte, og som samtidig var lett. Under andre verdenskrig ble rasen nesten utryddet som følge av ødeleggelsen av avlsregistre og tapet av mange hunder. Oppdrettergrupper som arbeidet for å fremme rasen, klarte å holde den i live, og den dag i dag utfører den fortsatt sporoppgaver i Tyskland og andre europeiske land. I de senere årene har den imidlertid blitt en populær selskapshund på grunn av sin vennlige og lojale personlighet.
Rasens egenskaper
Kroppen til den bayerske fjellsporhunden er litt langstrakt og hevet bak, støttet av lange, rette lemmer. Øynene er mellomstore og mørke- eller lysebrune, og ørene er karakteristisk nok mellomlange, høyt plassert og henger uten å være foldet. Halen er middels lang og bæres horisontalt eller lett skrått nedover. Pelsen er kort, tett og glatt, med grov tekstur og lite glans. Pelsen er noe lengre og grovere på lemmer, mage og hale. Rasen er ofte farget i nyanser av rødt, fawn eller brindle, samt rødgrått eller med innslag av svart hår. Ryggen, snuten og ørepartiene er vanligvis mørkere i fargen enn resten av kroppen. Personlighetstrekkene til den bayerske retrieveren er lojalitet, selvtillit og ro. Den kan være mistroisk overfor fremmede, men er kjærlig og hengiven overfor familiemedlemmer. Jaktinstinktet og den selvstendige karakteren gjør det nødvendig med streng og kontinuerlig trening, samt tidlig sosialisering for å unngå uønsket atferd.
Vanlige sykdommer
Generelt er den bayerske fjellsporhunden ved utmerket helse. Den kan imidlertid være disponert for visse sykdommer eller lidelser som akondroplasi, volvulo-gastrisk dilatasjon, epilepsi, faktor VII-mangel, hemolytisk anemi, alvorlig kombinert immunsvikt, glaukom, hemofili A, Addisons sykdom, hypotyreose, von Willebrands sykdom eller progressiv retinal atrofi.
Vet du fortsatt ikke hvem hunden din egentlig er?
Avslør hemmelighetene til kjæledyrets DNA med våre to serier.
