Basset Hound

Basset Hound er en rase som ble avlet frem i middelalderen for jakt i tett terreng. Rasens fysiske utseende kjennetegnes av korte, stubbete ben, lange hengende ører og rynker i ansiktet. Det er en hund som er kjent for sin skarpe luktesans.

Generelle detaljer

Hunder av rasen er små i størrelse og veldig uttrykksfulle i utseende. De veier mellom 18 og 29,5 kilo og blir opptil 38 centimeter høye. Forventet levealder for denne rasen er 12 til 13 år, og de tilhører gruppe 6 i Fédération Cynologique Internationale (FCI), som grupperer jakthunder, sporhunder og lignende raser.

Rasens korte historie

Basset-hundens historie begynner i middelalderen i Frankrike, der franske munker avlet frem en rase som var dedikert til å jakte på små kaniner og harer. Rasen ble imidlertid fullt utviklet i Storbritannia på 1800-tallet, og på 1900-tallet ble den svært populær som selskaps- og utstillingshund i USA. Siden midten av 1900-tallet har rasen faktisk vært med i flere reklamekampanjer, filmer og serier. Den amerikanske kennelklubben (AKC) anerkjente rasen i 1885. I dag er rasen svært populær over hele verden, spesielt som selskapshund på grunn av sin vennlige, lojale og avslappede personlighet.

Rasens egenskaper

Bassethoundens kroppsform er lang og dyp, med en bred, horisontal rygg. Bakparten er muskuløs og fremtredende, men kort. Pannen og sidene av øynene kan være litt rynkete. To av de mest karakteristiske trekkene ved hundens kroppsbygning er de store, mørke øynene med et trist uttrykk og de lavtliggende, lange, innadkrøllede ørene. Basset hound kan ha alle farger, selv om den vanligvis er trefarget (hvit, svart og tan) eller tofarget (sitrongul og hvit). Pelsen er kort, glatt og kompakt i lengden. Basset hound er en god sporhund, og er kjent for sin skarpe luktesans. På det personlige plan er de vennlige, utadvendte og kjærlige hunder med sin familie. De er også svært omgjengelige og har en avslappet og rolig karakter, og er ikke spesielt energiske. Det er derfor lurt å kontrollere mengden mat de spiser, da de er mindre aktive og har lettere for å legge på seg.

Vanlige sykdommer

Rasen har vært forbundet med visse helseproblemer, men med riktig behandling og regelmessige veterinærkontroller kan rasen holdes frisk. De vanligste sykdommene eller lidelsene er albue- og follikulær dysplasi, glaukom, misdannelse eller instabilitet i nakkevirvlene, mellomvirvelskivesykdom, patellaluksasjon, seboré, alvorlig kombinert immunsvikt, panosteitt og blodplateforstyrrelse. I tillegg anbefaler OFA (Orthopaedic Foundation for Animals) Canine Health Information Centre (CHIC) screening for mukopolysakkaridose I og trombopati.